Uttalelse fra styret i Bergen Rideklubb

De kommende dagene publiserer VG én eller flere artikler om dommen fra 2016 mot en tidligere trener i Bergen Rideklubb. Avisen har stilt en rekke, kritiske spørsmål til styret, ansatte og medlemmer/tidligere medlemmer i klubben, om ulike relasjoner og samarbeid med den tidligere treneren fra perioden etter at han hadde sonet sin dom, og frem til i dag.

For styret har dette vært en krevende sak å håndtere, med kompliserte, sammensatte spørsmål. Vi har måttet balansere hensynet til klubbens omdømme, våre medlemmer/familie, ansatte, sponsorer og samarbeidspartnere.

Vi vet at NRYF nå har besluttet å nedsette et utvalg som skal utarbeide kjøreregler og retningslinjer for utøvere, trenere, arrangører og klubber, som fokuserer på hvordan idretten skal og bør forholde seg til utestengte og/eller domfelte utøvere og tillitspersoner. Det er et arbeid som BRK ønsker velkommen, og ønsker å delta aktivt i. 

Grunnmuren i dette vil alltid være en nulltoleranse for seksuelle overgrep, trakassering og mobbing.

Her er uttalelsen fra styret i Bergen Rideklubb:

I kjølvannet av VGs fokus på seksuelle overgrep i idretten, og konkret nå blant annet på dommen fra 2016 mot en tidligere trener i Bergen Rideklubb (BRK), har styret følgende uttalelser i sakens anledning:

VG har gjennom en artikkelserie satt fokus på seksuelle overgrep og trakassering innenfor norsk idrett. I en slik kontekst er det naturlig at gamle saker gis ny aktualitet. Vi anerkjenner at VG nå stiller spørsmålstegn ved BRKs formelle og uformelle relasjoner til en tidligere trener klubben, som i 2016 ble dømt - og senere ekskludert fra idretten - for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Forholdene skjedde i perioden 2002-2008.

VG  har gitt problematikken ny, viktig aktualitet gjennom å sette temaet på dagsorden denne høsten, og har gitt oss som klubb en kraftig påminnelse om at vi ikke har vært gode nok, og tydelige nok, i deler av vår håndtering i etterkant av dommen fra 2016. 

Ingen formelle roller i klubben

Etter at den aktuelle treneren i 2015 ble anmeldt, og året etter dømt, har han ikke hatt noen rolle eller verv i BRK. Han har nå sonet ferdig sin dom, og kan fritt drive næringsvirksomhet, samtidig som han må forholde seg til betingelsene for idrettens utestengelse.

Artikkelserien i VG belyser imidlertid med tydelighet at det fortsatt er uavklart hvordan idrettsbevegelsen formelt bør forholde seg til tidligere straffedømte og/eller utestengte tillitspersoner som har sonet sin straff. Styret ser derfor frem til de avklaringer og retningslinjer som vil komme fra Norges Rytterforbund (og eventuelt Norges Idrettsforbund) overfor utøvere, trenere, arrangører og klubber. Klubben ønsker sterkt å engasjere seg i dette arbeidet, og vi støtter helt og fullt opp om alt arbeid og tiltak som NRYF og NIF iverketter for å forebygge og avdekke overgrep og trakassering i idretten.

Dagens styre

Det er i denne saken viktig å poengtere at ingen av dagens styremedlemmer i BRK hadde styreverv i klubben på det tidspunkt vedkommende trener ble dømt for forholdene. Styret kan følgelig ikke synse eller uttale seg om en påstått ukultur i ryttermiljøet, som ligger mange år tilbake i tid. Vi anser at dagen ryttersport er bygget på meget sunne holdninger og verdier, som skaper et gjennomgående trygt miljø for sporten og klubben vår.

Vi beklager

Styret vil på vegne av BRK beklage overfor den fornærmede kvinnen, som står frem i VG med sin historie, og som opplevde at klubben burde ha gjort mer for å ivareta henne etter at saken ble anmeldt, og mannen senere domfelt i 2016. Slik skal det ikke være, og en slik tilbakemelding gir rom for selvransakelse. Dagens styre ble valgt etter at denne dommen falt, og det faktum at den fornærmede ikke har vært medlem av BRK etter 2009, gjør det vanskelig for styret å ta stilling til VGs påstand om at «klubben og miljøet rundt klubben tok overgriperens parti etter dommen». Det nåværende styret vet ikke om tidligere klubbstyre mottok slike signaler, og har ingen formening om hvordan en slik henvendelse kunne ha vært fanget opp og håndtert bedre av klubbens daværende, styrende organ. Vi vil likevel beklage på vegne av klubben overfor kvinnen. Det er trist at hun har opplevd vår klubb som lite inkluderende.

Klubb vs enkeltmedlemmers frihet

Det finnes mye god klokskap i etterpåklokskap. I ettertid innser styret at vi som klubb burde ha vært enda tydeligere - «på vår vakt» - til i formell klubbregi å markere kontinuerlig og tydelig avstand til en tillitsperson og tidligere ansatt, som er straffedømt og utestengt for å utnytte sin posisjon som trener. Vedkommende er likevel i sin frie rett, etter ferdig sonet dom, til å drive næringsvirksomhet, oppsøke konkurranser som tilskuer, og snakke med kjente og ukjente. Klubben må også begrense sitt handlingsrom til aktiviteter som skjer i klubbens regi.

Selv om denne personen nå driver sin lovlige, private hestevirksomhet og tilbyr treningsfasiliteter i Danmark, og dette ligger langt utenfor klubbens domene, erkjenner vi likevel at vi jevnlig kunne ha korrigert vårt eget synsfelt og vurderinger på en strammere måte, og vært enda tydeligere. VG er derfor i sin fulle rett til å sette fokus på nyere koblinger til vår klubb. Vi erkjenner at noe av dette var - og kan oppfattes som - upassende og uheldig, sett i lys av dommen.

Det betyr ikke at vi ikke kan lære av, og rette opp i, våre feilvurderinger.

Ingen sponsoravtale

Det medfører imidlertid ikke riktighet – slik VG påstår - at BRK har inngått en sponsoravtale med mannens selskap. Det korrekte er at bedriften han representerer ved én anledning – sommeren 2020 – betalte et engangsbeløp på 30.000 kroner + mva. for titteleksponering i en av konkurranseklassene under Bergen Horseshow. Altså en ren eksponeringsavtale, med begrenset varighet, betingelser og gjenytelser. I likhet med andre, tilsvarende samarbeidspartnere for konkurransen, var en del av denne eksponeringen også oppføring av et reklameskilt i ridehallen. 

Igjen, og sett i ettertid: Dette var en lite tillitvekkende vurdering fra vår side, som vi beklager, og som burde vært unngått. Denne skiltprofileringen har opphørt, skiltet er fjernet, og beløpet vil tilbakebetales i sin helhet. Det vil ikke for BRK være aktuelt å eventuelt gjøre tilsvarende avtale igjen. 

Rideleir i privat regi

Når det gjelder rideleiren i 2019, som ble avholdt på anlegget der mannen nå jobber, så var dette en sommerleir i privat regi. Leiren ble arrangert/fasilitert av en trener som på dette tidspunktet ikke var fast ansatt i BRK. Han jobbet frilans for flere klubber og staller, og leide anlegget i Danmark for sin private treningsleir. Det var kun ett av klubbens medlemmer med foreldre som deltok på dette oppholdet. I ettertid er det lett å innse at klubben kunne ha vært enda tydeligere – etter at vi ble oppmerksomme på tiltaket - på å informere klubben om forbundets daværende holdninger og retningslinjer. Men dette var altså et privat sommerinitiativ, utenfor klubbens offisielle treningstilbud. Leiren ble heller ikke promotert gjennom klubbens offisielle kanaler.

Nulltoleranse

Det skal, og vil alltid være, nulltoleranse for å bruke idrettens som arena for straffbare handlinger. På generelt grunnlag skal det imidlertid også være rom for å gi mennesker som har sonet sin straff en ny sjanse. Men når medlemmer eller ansatte – tidligere eller nåværende – ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt av vårt fellesskap, må vi ta dette på største alvor, og lære av erfaringene.

En trygg arena

Bergen Rideklubb skal være en trygge arena for medlemmene, trenerne og ansatte - og en foregangsklubb for andre. 

Styret innser og beklager at vi gjennom deler av vår håndtering – eller mangel på sådan - har sendt det mange vil oppfatte som ufølsomme eller upresise signaler til våre medlemmer, ansatte, sponsorer og støttespillere. Vi håper denne redegjørelsen viser en genuin vilje til å lære av gamle og nyere feilvurderinger.

Bergen 18.12.2020

Styret